Skrev til aviser og forutsa bl.a. hva som ville skje med heimfallsretten:
Per-Aslak Ertresvåg (tidligere sjefsredaktør i Inter Press Service, IPS), hadde den 16. juni 2004 en kronikk i oslo-avisen VG, der han beskrev det som senere har skjedd her i landet med hensyn til hvordan mektige utenlandske krefter får norske politikere til å la dem plyndre landet vårt.
"Ledende politikere bidrar aktivt til å føre kontrollen med norske ressurser ut av landet ved å vedta en rekke lover som skal åpne for slike muligheter. Vi kunne kalle det et langsomt statskupp", skriver Per-Aslak Ertresvåg.
I dag, over to tiår senere, er problemene som forfatteren beskriver i kronikken, dessverre like aktuelle og påtrengende. Derfor gjengir vi her et utdrag fra kronikken.
Sjekk spådommen Ertresvåg kom med helt sist i utklippet. Den slo også til.God natt, Mor Norge?
Av Per-Aslak Ertresvåg
Forskjellen mellom realkapital og penger
[*], som nærmest har satt sin ære i å subsidiere utflagging av bedrifter. Deler av pressen forteller ofte med hån hvor uinteressante og glansløse statseide bedrifter som Telenor, Statoil, Norsk Hydro er - trass i at internasjonale investorer sikler etter å få overta dem.
Forskjellen er grunnleggende. Tilfeldigvis sitter Norge i dag med en stor realkapital; fiskerikdommer, skoger, mineraler, vann, energi. Dessuten et betydelig oljefond, papirpenger. Et slikt fond kan forsvinne over natten, for eksempel dersom dollaren kollapser. Inntreffer det, vil kun minnet om et oljefond være tilbake. Skogene, drikkevannet, kraftnettet og kraftstasjonene er derimot vår sanne rikdom. De er nesten evigvarende ressurser og kan ikke flyttes på.
Likevel, 100 prosent sikre er heller ikke de. De kan kjøpes opp - eller stjeles! Blir eierskapet og dermed kontrollen liggende utenfor landet, hjelper det ikke at kraftstasjon og forsyningsnett fysisk befinner seg i Hordaland eller Sogn og Fjordane. Med eierskap og kontroll over realkapitalen i et land kan landet styres. Det er eierskapet til denne avgjørende realkapitalen som er under avvikling.
Det skjer ikke av seg selv. Ledende politikere bidrar aktivt til å føre kontrollen med norske ressurser ut av landet ved å vedta en rekke lover som skal åpne for slike muligheter. Vi kunne kalle det et langsomt statskupp, gjennomført i smug.
Mister kontroll
Den nye vannressursloven ble vedtatt I Stortinget i 2001 - mot bare én stemme - Kystpartiets! Loven tillater salg av vannverkene våre til utlandet. Den nye mineralloven endrer på drastisk vis utlendingers muligheter til å overta disposisjonen av norske fjellområder. Den nye havbeiteloven åpner for gi utlendinger herredømmet over kysten. Oppdrettsloven gjør at oppdrettskonsesjoner lett havner i utlandet. En lang rekke ledende norske foretak er i tur og orden forsvunnet fra norsk jord, delvis takket være en næringsminister fra Høyre
Brasil og Argentina var for 30 år siden land i blomstring. De ble sagt å ha henholdsvis verdens femte og åttende største økonomi. Landene er fortsatt enormt rike, Likevel er begge på fattigkassa. Årsaken er at politikerne der lot realverdiene, samt infrastrukturen, bli kjøpt opp av amerikanere, spanjoler, portugisere, franskmenn. Argentinerne og brasilianerne fikk papirpenger i stedet, som forsvant.
Noen nordmenn vil, med vanlig godtroenhet, si at "slikt kan ikke hende her". Nettopp dette hender. Et langsomt statskupp.
Men hvordan, og hvorfor? Svaret er at flere av dagens sentrale politikere reservasjonsløst har latt seg indoktrinere til å tro på et dogme: at markedet kan styre bedre enn politikernes reguleringer.
Dollar på jakt
Markedets betydning skal ikke undervurderes. Men hvis man forvandler en elementær historisk erfaring til et dogme, blir situasjonen en annen. Da beveger man seg inn i religionens sfære.
Der er to ting som ytterligere avdekker norske politikeres mangel på virkelighetsforståelse. Først dette: at et enormt overskudd av hjemløse dollar flyter rundt om i verden på desperat leting etter investeringsobjekter, altså realverdier, først og fremst energi- og vannressurser, produktiv skog, mineralleier, fiskeressurser, et cetera (Newsweek, 18. 8. 2003). Med andre ord en ren opplisting av hva Norge ennå er nokså rik på. I denne situasjonen er det at et flertall på Stortinget ønsker å holde utsalg på våre unike, felles oppsparte realverdier.
Blåøyde og sårbare
Vår blåøyde uvitenhet gjør oss sårbare. Stordrift og kriminalitet er intimt knyttet sammen. Mafiapenger og mafiainteresser betyr mafiametoder: hensynsløshet, korrupsjon, drap. Å tilby bredt eierskap i våre ressurser til utenlandske foretak er å leke med ilden. Sagt mer direkte: Det er å invitere mafiaen velkommen. Med en gapskratt vil de slå kloa i verdier som flere norske generasjoner har slitt for å sikre sine etterkommere.
Her er en spådom som lar seg verifisere og som vil bekrefte hva som er på gang: I høst kommer innstillingen fra utvalget Regjeringen oppnevnte for å foreslå endringer i vår gamle konsesjonslov, en av de mest fremsynte og viktige lovverk skapt av denne nasjonen.
Utvalget har 12 medlemmer, hver enkelt plukket ut med omhu. Merk: I innstillingen vil flertallet, kanskje åtte av tolv, foreslå at konsesjonslovene endres så de nasjonale sikkerhetsgarantiene fjernes! Slik regjeres vi. Mafiaen, spekulantene og finansbaronene gleder seg og pusser allerede champagneglassene.
Oslo, den 16. juni 2004.
[*] Næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) i begynnelsen av mai 2003 (i fobindelse med Hafslund-saken):
"Det er ikke næringsministerens oppgave å hindre at arbeidsplasser forsvinner til utlandet."
"Staten eier alt for mye som det er."
[*] Næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) den 14. 5. 2003:
I forbindelse med SAS-saken (sentralisering til Danmark og Sverige):
"Ikke en styreleders oppgave å ivareta nasjonale interesser."Heimfall.no © 2023 - 2024