Et advokat-"notat" som står til stryk

Kritikk av advokat Svend A. Lerring sine uttalelser
til Ullensvang kommunestyre om RSK-saken

(Reguler skriftstørrelsen ved å holde "Ctrl"-tasten nede mens du bruker "+"- eller "-"-tasten.)

Del I

Ullensvang kommunestyre gjorde den 7. februar 2024 et enstemmig vedtak som uttrykte et ønske om en "uhilda juridisk vurdering" av Hydro og Lyse sin overtakelse av vannkraftanlegget Røldal-Suldal (RSK) rett før det skulle gå til heimfall. Vedtaket var en treg oppfølging av et krav i et innbyggerinitiativ fra før valget i 2023 der ønskemålet var å få en "uavhengig juridisk vurdering" av muligheten for rettssak MOT HYDRO for å få Hydro/Lyse-avtalen kjent ugyldig og ulovlig. Se https://minsak.no/sak/2908

Advokat Svend Anders Lerring fra advokatfirma Rasmussen & Broch DA var av rådmannen, Ole-Jørgen Jondahl, og ordføreren, Roald Aga Haug (Ap), på forhånd plukket ut som den som skulle gjøre vurderingen dersom kommunestyret ville ha en vurdering. Advokaten har brukt mer enn et år på oppdraget. I stedet for én standard juridisk vurdering, med gjengivelse av mandatet han hadde å holde seg til, med drøftelse av alle relevante forhold, for til slutt å gi en begrunnet konklusjon, har advokaten kommet med en uoversiktlig strøm av "notat", "oppdateringer", og foredrag med tilhørende plansjer.

Konklusjonen advokaten kommer med tidlig i sitt sju siders "notat" av 21. februar 2025 før formannskapsmøtet, er at her var alt i sin skjønneste orden; Det er tydelig fra begynnelsen at Ullensvang har intet grunnlag for å gå til rettssak MOT STATEN, for å få opphevet Hydro/Lyse-avtalen. Han understreker at han er helt sikker i sin sak. "Uten tvil." Noen annen motpart enn Staten sier advokaten at han heller ikke har kunnet se for seg.

Befolkningens rettsfølelse må ha vært helt på viddene, skal vi tro på advokaten. Men det skal vi ikke.

Advokatens konklusjon samsvarer helt med det de som har formulert advokatens oppdrag har gitt tydelige uttrykk for i årevis, nemlig ordføreren, og særlig rådmannen. Vi forutsa da også på Heimfall.no nøyaktig dette utfallet rett etter at det ble klart at rådmannen hadde fått oppdraget med å framskaffe en "uhilda juridiske vurdering".

Hvis det var et skriftlig oppdrag advokaten fikk fra rådmannen, som det selvsagt burde være, så er det ennå ikke offentliggjort. Hvorfor?

Vi mener fortsatt at rådmannen i denne saken er inhabil etter den av Hydro utformede avtalen som han signerte den 15. mai i 2018. Han skulle derfor etter vår mening ikke hatt noe å gjøre med juridiske vurderinger i denne saken.

Om det såkalte ranet av RSK skriver advokaten; "For Ullensvang Kommune og især de deler av kommunen som sogner til gamle Røldal Kommune, representerer utfallet en forståelig forventningssvikt."

Mer forståelsefylt i forhold til kommunen, eller folket i Røldal, kom aldri fra advokaten.Etterpå var det envegskjøring. Man kunne tro at advokaten var Hydro (og Lyse) sin talsperson. Framstillingen bar på ingen måte preg av å være uhilda. Heller en krampaktig klamring til et standpunkt om at det er ingenting som taler til Ullensvangs fordel.

Viser også til de to foredragene advokaten har holdt i åpne møter for formannskapet 11. mars og kommunestyret 19. mars. Disse kan høres og ses her https://ullensvang.kommunetv.no/live/236og her https://ullensvang.kommunetv.no/live/243


Advokatfirmaet oppgir følgende om advokatens arbeidsområder, erfaring og ekspertise:

"Svend A. Lerring
Partner – Advokat
Expertise: Sjørett og maritime virksomheter. Advokat Lerring bistår rederier, verksteder, skipsmeglere og andre typer av maritime virksomheter med rådgivning og tvisteløsning. Arbeidsfeltet omfatter særlig kontraktsutforming og forhandlinger knyttet til finansiering, langsiktige befraktningsavtaler, rederisamarbeid, kjøp og salg av skip, kontrahering, restrukturering m.v.

Prosedyreoppdragene består både i voldgiftssaker og ordinære tvister innenfor det maritime feltet. En betydelig del av tvistene har omhandlet kontraksrettslige forhold i forbindelse med skipsbygging, skipsreparasjon, skipsdesign, kjøp og salg av skip og rederisamarbeid.
"

Ser du noe der som tilsier at rette mann her fikk oppdraget med å gjøre en "uhilda juridisk vurdering" om vannkraftkonsesjonlovgivning, Grl. § 97, løftebrudd i forbindelse med kongelige resolusjoner og gamle vannkraftkonsesjoner, samt brudd på EØS-avtalen?

Flere av de mest sentrale spørsmål berørte advokaten overhode ikke.

Den første store svakheten i advokatens 'besvarelse' er at han helt har unnlatt å ta opp den groveste og klareste ulovligheten som både Hydro og Erna Solberg-regjeringen her har begått, nemlig det klare kontraktbruddet og grove løftebruddet i forhold til de øvrige partene i den opprinnelige konsesjonsavtalen fra 1962. Det gjelder det klare bruddet på vår eldste gjeldende skrevne lov; Lov av 15. april 1687, 1. Cap., Art. 1 & 2, om plikten til å oppfylle inngåtte løfter og kontraktforpliktelser.

Bare en slik utelatelse ville soleklart gitt en eksaminand en strykkarakter.

Det gjelder også advokatens unnastyring det åpenbare bruddet på Art. 61 i EØS-loven, som Hydro begikk ved å skaffe seg, gratis og tiduavgrenset, tilsvarende 80% av den kraften selskapet har hatt fra RSK. Det var noe som Erna Solberg lot skje samtidig med at hennes ektefelle drev meget suspekt handel med Hydro-aksjen rett før og rett etter tyveriet av RSK. Denne tilegnelsen representerer en enorm og repeterende ulovlig statsstøtte til Hydro som helt åpenbart er i strid med EU-retten.

Advokaten kunne for øvrig på spørsmål fra formannskapet fortelle at EØS-avtalen hadde han ikke greie på, så den delen hadde han ikke sett på, og heller ikke fått andre til å se på for seg.


Videre så har visst ikke advokaten oppdaget den avgjørende lovendringen som ble brukt til å ta RSK:

Lovendringen i § 37 i den av H+Frp-regjeringen nyskrevne og omskrevne Vassdragsreguleringsloven fra juni 2017, har utelukkende til hensikt å være tilbakevirkende, og er derfor i strid med Grl. § 97, og EU-retten. Den sier at

"Loven gjelder for reguleringsanlegg som er utført med konsesjon etter tidligere lovgivning."

Dvs. de lovendringene som ble gitt i 2008 for å gjelde for nye, store vannkraftanlegg, kunne i 2020/2021 ved hjelp av § 37 bli brukt til stjele RSK, som hadde konsesjon gitt etter gammel lovgivning.

I formannskapsmøtet 11. mars 2025 påsto advokaten at "Her er egentlig ikke gitt noen lover som har tilbakevirkende kraft."
Det var altså helt klart en usann påstand fra advokaten. Det er bare å se på den nye lovteksten i § 37, som helt klart sier at loven også skal gjelde for gamle konsesjoner. Den ble for første gang brukt ved tyveriet av RSK!
Forhåpentligvis kommer den bestemmelsen til å bli underkjent av domstolene, og aldri mer brukt.

Inntil omskrivingen i 2017 var § 37 § 26.

Det var Jens Stoltenberg som først endret i paragrafen i år 2000, som et første ledd i å avskaffe heimfallsretten. Inntil Stoltenberg da begynte å klusse med teksten sto følgende bestemmelse:

"Paa reguleringsanlæg, som allerede er utført, eller som iverksættes med hjemmel av tidligere meddelt koncession, eller som er lovlig paabegynt før denne lovs ikrafttræden, kommer den tidligere gjældende lovgivning fremdeles til anvendelse, saalænge anlægget ikke er overtat av staten."

Stoltenberg gjorde imidlertid sin nye, motsatte bestemmelse så uklar at H+Frp-regjeringen i 2017 mente den var ubrukelig til å ta RSK, og andre kraftanlegg med heimfall-klausul. Etter deres omskriving var det derimot klinkende klart hva de ville med lovteksten.


De aktuelle lovendringene er i detalj beskrevet på https://www.heimfall.no/heimfallsvindelen/lovdom/lov.html



Del II

Neste grove feil er at advokaten framsetter den opplagt feilaktige påstand at Hydro med støtte i lovene, kunne ha gjort det samme med RSK i 1962 som selskapet gjorde i 2020. Dvs. stikke av med RSK sammen med et offentlig selskap, uten at konsesjonsmyndigheten hadde noe den skulle ha sagt. Det er 100% usant.

Er ikke 'kandidaten' (advokaten) klar over forskjellen mellom et "kan" og et "skal" i en lovtekst? I 1962 kunne selskapet SØKE om å få slå RSK sammen med et offentlig kraftselskap. Det ville kun skjedd dersom alle involverte parter, inkludert vertskommunene, var enige, og etter godkjennelse av NVE.

Et annet spørsmål det ville vært nærliggende å stille advokaten: Hvorfor satte Hydro himmel og jord i bevegelse for å få endret lovene om heimfall, dersom selskapet kunne ha tatt RSK med lovene slik de faktisk var helt til endringene ble påbegynt i år 2000?

Etter at et "skal" i 2008 ble satt inn i en paragraf i hver av de to lovene om heimfall, fikk en konsesjonær et suverent KRAV på vederlagsfri, tidsuavgrenset konsesjon, ved nye, store, framtidige konsesjoner. Dette ble i 2020/2021 brukt i strid med Grl. § 97 til å stjele RSK etter at den i Del I nevnte ulovlige lovteksten i § 37 var kommet i 2017. Den nye lovteksten medfører nemlig (i strid med Grl. § 97) at dette "skal" også skulle gjelde bakover på gamle konsesjoner, og ikke bare framover for nye, store vannkraftverk. P.g.a. "skal"-ordet - som OED selv hadde foreslått og fått inn i to lover - hadde OED og NVE ingenting de skulle ha sagt.

I 2008 ble det heimfall-vennlige stortingsflertallet, og minst ett regjeringsmedlem (Magnhild Meltveit Kleppa), forledet til å tro at lovendringene i 2008 kun var tenkt brukt for nye konsesjoner.De trodde på det som står i klartekst i Ot.prp. nr. 61 (2007-2008), s. 50, 5.9.1, 2. spalte, 2. avsnitt:

"Departementet har som utgangspunkt at etablerte rettsposisjoner ikke skal endres."
Dette sies enda tydeligere i s. 52, 2. spalte, 3. avsnitt:
"De foreslåtte endringene i vassdragsreguleringsloven vil bare gjelde for fremtidige konsesjoner. Gjeldende tidsbegrensede reguleringskonsesjoner ligger fast."

Det var imidlertid departementet og folk der som ønsket å avskaffe heimfalsretten, som skrev Ot. proposisjonen, ledet av minister Åslaug Haga og hennes personlige sekretær, den nyutdannede juristen Geir Pollestad, under øverste sjef Jens Stoltenberg. De visste hva de gjorde. De fikk også skrevet inn formuleringer i proposisjonen som folk som Lerring senere kunne bruke til støtte for det syn at lovendringene var ment også å bli tilbakevirkende.

De nevnte "skal" oppdaget visst Lerring først etter at Fosen-advokater hadde kontaktet kommunen og gitt uttrykk for at det burde gjøres nye vurderinger av saken. Se Lerring sitt hastige skriv av 18. mars skrevet en uke etter at han hadde avlevert sin fraråding til formannskapet om ikke å reise rettssak. Før det hadde advokaten ikke nevnt "skal"ene. Men nå var "skal"ene plutselig blitt "kjernen i saken" for advokaten. Det etter at han hadde hoppet over det nettopp siterte, og hadde funnet på side 55 i samme dokument en meget kontroversiell og tvetydig formulering som påstår at "Hjemfall er på den annen side intet mål i seg selv." Denne formuleringen syntes Lerring var så viktig og god at han leste den opp for kommunestyret flere ganger og la trykk på "INTET MÅL I SEG SELV", som om det var en sannhet hugget i stein.

Hele avsnittet utsagnet står i kan for øvrig tolkes til å være ment for nye, framtidige konsesjoner der heimfall blir forhindret ved bruk av de nye "skal"-bestemmelsene. Vi velger å tro at det også er slik statsråd M.M.Kleppa og et flertall på stortinget har oppfattet det.

Formuleringer som står i en Ot.prp. opphever uansett ikke hva Grunnloven, og EU-retten, bestemmer.

For 90% av befolkningen er heimfall et mål i seg selv.
Det mente også stortingsflertallet både i 2008 og i 2017.
Dette skrev energi- og miljøkomiteen i sin felles innstilling til stortinget om den nye Vassdragsreguleringsloven:

"Det foreslås omfattende lovtekniske endringer i vassdragsreguleringsloven, men utgangspunktet er at det ikke gjøres materielle endringer."

"Bestemmelsene om statens hjemfallsrett videreføres uten endringer, ut over sammenslåing av paragrafer og språklig oppdatering av enkelte ord."

"Departementet har videreført bestemmelsene om offentlig eierskap, statlig og fylkeskommunal forkjøpsrett og hjemfall uten andre endringer enn mindre språklige oppdateringer og sammenslåing av paragrafer."

Gir også disse pro-heimfall-uttalelsene Lerring det inntrykk at stortinget ville oppheve heimfallsretten da de enstemmig og uten diskusjon vedtok den omskrevne Vassdragsreguleringsloven den 21. juni 2017?


Lerring bruker veldig mye plass og tid til den såkalte Selskapsfinten som tillot at Hydro og Lyse kunne danne et felles kraftselskap med delt ansvar. Det ser ut for at Lerring tror at dette var en helt nødvendig konstruksjon for at de to selskapene kunne stikke av med RSK. Det var det ikke. "Ranet" ville nok også skjedd uten den muligheten. Tillatelsen til å stifte et DA gjorde det bare veldig mye mer lønnsomt og fordelaktig for Hydro, ved at selskapet da kan ta ut kraft fra selskapet, i stedet for penger. Selskapet unngikk også derved lokal skattlegging, og Hydro kunne gjemme vekk de enorme inntektene fra RSK ved å drukne tallene i det enorme regnskapet for hele Hydro-konsernet.

Lyse Kraft DA som, i tillegg til Lyse-kraftverkene, eier 95,21% av RSK, ble i 2023 oppført med driftsinntekter på knappe 700.000 kroner og et underskudd på vel 200.000 kroner....

Enten var DA-saken en avledning, eller det var et villspor, og blindgate Lerring hadde forvillet seg inn i. Det skulle ikke vært noe 'kandidaten' brukte tid på. Dvs. nok en grov feil av advokaten.


I sitt "notat" til formannskapsmøtet begår advokaten nok en skivebom, når han skriver:

"Konsolideringsmodellen var på mange måter en sementering av hjemfallsinstituttet."

Så feil kan en advokat ta. Tvert imot, Lerring, den "modellen" avskaffet i praksis heimfallsretten fullstendig. Heimfall vil i praksis ALDRI skje igjen, dersom ulovlighetene i RSK-saken får bestå og får skape presedens. I det aktuelle formannskapsmøtet ble du på direkte spørsmål tvunget til, helt tydelig med tungt hjerte, å måtte innrømme det opplagte faktum at heimfallsretten var helt avskaffet for RSK. Hva ble "sementert" da, Lerring?

I kommunestyremøtet den 19. mars ble du fra salen presset videre til å innrømme at heimfallsretten i praksis er avskaffet for alle konsesjonerte kraftverk med heimfallsklausul - "i alle fall på større kraftanlegg", la du til. - Dette hadde du tidligere ikke skrevet ett ord om i dine "notat" til kommunen.

Det var tydelig å se at disse innrømmelsene, av en eller annen grunn, satt langt inne hos Lerring.
Det var informasjon han uoppfordret burde hatt lagt fram for kommunestyret.



Del III

Lerring påstår tidlig i sitt "notat" at overføring av RSK til Lyse Kraft DA var helt lovlig.

Først deretter går advokaten inn på om "Hvorvidt de lovendringer som støtter tildelingen av konsesjonen i 2021 krenker hjemfallsretten, jfr Grunnlovens § 97".

Lerring kommer ikke med en logisk konklusjon til at han deretter skriver; "Grunnlovens § 97 er på vårt rettsområde en beskyttelse mot «overgrep», dvs. lovgivning som på en klart urimelig eller urettferdig måte griper inn i etablerte rettsposisjoner."

Ingen burde benekte at heimfall for RSK var "etablerte rettsposisjoner" både for Staten (hele folket), for vertskommunene og for grunneierne. - Tenk på fjellbøndene i Valdalen, med sin landskjente geitostproduksjon, som ved tvang fikk beslaglagt og ødelagt sine støler. De hadde ventet på det lovede heimfallet og ny konsesjonsbehandling i 58 år, da de fikk vite at det ble det likevel ikke noe av! Hadde de vært bløffet huden full i 58 år? Eller var det "etablerte rettsposisjoner" som plutselig ble tatt fra dem?

"etablerte rettsposisjoner" er ikke bare noe som gjelder rettssubjekter i forhold til straffeloven, slik 'kandidaten' forsøker å gi inntrykk for. Dette finnes det tallrike rettskraftige rettsavgjørelser som forteller. Likeså er det helt klart i EU-retten, som Norge ble underlagt gjennom EØS-avtalen f.o.m 1994, men som advokaten innrømmet at han ikke har greie på.

Lerring bekrefter selv at Grunnlovens § 97 også skal beskytte en rettighet oppnådd ved kontraktmessige rettigheter og rettigheter gitt i lovs form, slik tilfellet er for heimfallsretten, når han skriver; "Begrepet rettsposisjoner dekker både kontraktuelle rettigheter og rettigheter tildelt noen i kraft av lov eller forskrift." Men så motsier han seg selv ved (feilaktig) å skrive: "Ordlyden [i § 97] har en klar kjerne på enkelte rettsområder, i første rekke strafferetten".

Ordlyden i Grl. § 97 er helt krystallklar, og bestemmelsen gjelder faktisk for alle rettsområder. Når det gjelder strafferett har man etter 1953 også vært beskyttet av EMK, som også er blitt en del av norsk rett. Så Grl. § 97 er derfor i dag minst like viktig for andre "etablerte rettsposisjoner" på andre rettsområder.

At heimfall her ikke skjedde var brudd på både dobbelt lovfestede rettigheter, og kontraktmessige rettigheter for hele folket, og også for tredjepartene; vertskommunene og grunneierne.

Når man har en bastant, dobbelt lovfestet rett på "inntil 1/3" av kraftanlegget, kan man ikke fratas alt. Særlig ikke når dette som i dette tilfellet både vil være "klart urimelig" og "klart urettferdig", og noe som vil skade fellesskapet og "vesentlige samfunnsinteresser".

Det er i de motsatte tilfeller bestemmelsen i Grl. § 97 kan unnvikes. Som i tilfellet der stortinget trakk tilbake tillatelsen for å legge en ny utenlandskabel. (North Connect)
Tilbaketrekkingen av tillatelsen var rimelig og ikke særlig belastende, og den ville tjene fellesskapet og "vesentlige samfunnsinteresser". Nok en kabel ville skade fellesskapets interesser.

Daværende OED-minister Tina Bru, den som offentlig ivret mest for tyveriet av RSK, protesterte heftig, og brukte som sitt hovedargument, mot at stortinget ville trekke kabel-tillatelsen tilbake (til tap for Lyse), ved å si "Det er IKKE vanlig at lover gis tilbakevirkende kraft!" Tina ville altså at § 97 skulle brukes til å beskytte tillatelsen til å legge en ny kabel til utlandet.

Tinas protest kan ses og høres her:

Tinas protestering kom for øvrig bare noen minutter før hun like heftig forsvarte at lover ble gitt tilbakevirkende kraft for å stjele RSK (til gevinst for Lyse). Snakk om å møte seg selv i døra.

I stedet for å forholde seg til dr.-juris Olav Kolstad sin konklusjon om "Hjemfall, EF-rett og Grl. § 97" i sin utredning for Hjemfallutvalget i 2004, der dr. Kolstad slår fast at å endre gamle konsesjoner med tilbakevirkende lovendringer, eller vedtak, både er i strid med Grl. § 97 og EF-retten (det var før EF ble EU), likestilte Lerring bruddet på Grl. § 97 i RSK-saken med en trygdesak der en mann fikk avkortet sin pensjon som følge av endringer i trygdereglene, hvorpå Høyesterett til slutt bestemte at han måtte finne seg i framtidig avkorting.

Advokatens likestilling er søkt og nesten latterlig. Dette er to prinsipielt og faktamessig veldig ulike saker, og kan ikke med rimelighet likestilles i det hele tatt. Det ene gjaldt trygdereglene som alle vet når som helst kan endres. Her skjedde en endring med begrenset betydning for en enkeltperson, men med betydelig betydning for trygdefinansieringen og "de behov som lovendringen skulle vareta", og det forelå ingen "rettsstiftende kjensgjerning". Mannen hadde heller ikke ytt noe for å få fordelen som ble fratatt ham.

Det andre gjaldt derimot en (konsesjons)kontrakt mellom flere parter, også tredjeparter, der Staten, vertkommunene, og grunneierne fikk helt bortklippet sin rett til heimfall til et av landets største og mest verdifulle vannkraftverk. Deres rett var gitt ved en Kongelig Resolusjon, der Kong Olav V med sin underskrift, Gerhardsen-regjeringen, samt stortinget, bestemte og lovet at vannkraftanlegget RSK skulle ha heimfall etter 60 år. Hydro ga motpartene de samme løftene da selskapet tok imot konsesjonen og godtok vilkårene.
Konsesjonen hadde også flere andre klausuler som forbød det som her har skjedd.
Heimfallet var ellers en absolutt forutsetning for at man tillot at et helt vassdrag, og store natur og næringsområder, ble ødelagt for alltid.

Lerring nekter for øvrig å svare på om han har lest det dr. Kolstad skrev. Det betyr vel at han ikke har brydd seg med å gjøre det.

Lerring kan ellers opplyses om at nettopp Hydro har Grunnlovens § 97 å takke for at de fortsatt, etter mer enn 125 år, sitter som eiere av det enorme vannkraftanlegget i Rjukan. Begrunnelsen er at Hydro ervervet seg fallrettighetene i Rjukan før den første heimfall-loven kom i 1909. Høyesterett mente derfor at slike eierforhold var å anse som "velervervede rettigheter vernet etter Grl. § 97". Jf. Rt. 1918 s. 403 (konsesjonssaken).

Blant annet denne inkonsekvente praktiseringen av heimfallinstituttet gjør at Norge fortsatt ikke har rettet seg etter EFTA-dommen fra 26. juni 2007.
Praksisen burde igjen bringes inn for domstolen.

Rjukan-anlegget bør nå, vederlagsfritt, tilbake til folkets eie, som er det vanlige for alle vannfallrettigheter i det øvrige Europa.
Det bør bli det endelige utfallet av tjuveriet av RSK.

Skulle det derimot her til slutt bli slik Lerring gir uttrykk for at han synes er både rett og rimelig, at Grl. § 97 ikke skal gjelde for vannkraftkonsesjoner og rettigheter gitt i lover og kongelige resolusjoner, da vil det jo bare være for stortinget å lage en ny lov som sier at Hydro skal levere både kraftanlegget i Rjukan, og RSK, vederlagsfritt tilbake til folket, inkludert profitten selskapet har hatt fra dem siden f.o.m. 1994. - Hvilken lovparagraf tror Lerring Hydro da ville klamre seg til for å få beskyttelse for sine største pengemaskiner?

Spørsmålene i forhold Grunnlovens § 97 var ellers noe advokaten burde forsøkt å avklare aller først, FØR sin konklusjon. Advokatens resonnement og konklusjon ble uansett grovt feilaktig, så det ville ikke spilt noen rolle for vurderingen av hans prestasjon.

Karakter: Står til stryk.


Konklusjonen som tvinger seg fram: Både Svend Lerring og hans advokatkontor Rasmussen & Broch, burde skamme seg over det som så langt fra ble en "uhilda juridiske vurdering", og betale tilbake den mer enn halve millionen de har fått i honorarer fra Ullensvang kommune.


Gjengir til slutt følgende over 4 år gamle skriftlige uttalelser med hensyn til RSK-saken, fra pensjonert høyesterettsadvokat Tom Berge, som i sin 43-årige jurist-praksis har jobbet i årevis med vassdragreguleringsaker:

«Det er sikker norsk rett at en part ikke alene kan endre en avtale. Det er og sikker norsk rett at ingen offentlig myndighet kan gå inn og endre en avtale uten at det foreligger ekspropriasjonsrett.»

«Politikere mener seg ubundet av en Kgl.Res. Hjemmel for dette finnes ikke.»

«Det bør formidles så sterkt som mulig at saken vil bli prøvd for domstolene. Utfallet av denne saken vil være avgjørende for de hjemfallsaker som kommer.»






Her er de nye lovtekstene som ble brukt til å stjele RSK rett før det skulle gå til heimfall:

Vannfallrettighetsloven "§ 10. Omgjøring av konsesjonsvilkår"

"Søknad om omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall, skal innvilges så fremt erververen oppfyller vilkårene i § 5."

Vassdragsreguleringsloven "§ 9. Omgjøring av konsesjon"

"Søknad om omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall skal innvilges hvis reguleringsanleggets eier oppfyller vilkårene i vannfallrettighetsloven § 5."

Legg spesielt merke til ordene SKAL INNVILGES i de to paragrafene. Det er ord som ikke gir rom for tolkning! Det var da også bestemmelsen "skal innvilges" i § 9 som dav. energiminister Tina Bru la særlig trykk på da hun ble bedt om å forklare hvordan Hydro kunne få en gratis og tidubegrenset forlengelse av konsesjonen for RSK.

De to lovtekstene ovenfor var lovlige å bruke for nye vannkraftkonsesjoner for nye kraftanlegg, men ikke for gamle konsesjoner.

I følgende nye lovtekst spikres likevel utvetydig fast at de to nye lovtekstene ovenfor, også skal gjelde for gamle konsesjoner med heimfallskrav i den opprinnelige konsesjonen.
Lovteksten er imidlertid i strid med både EU-retten, Grunnloven og andre lover, og er følgelig ulovlig:

Vassdragsreguleringsloven "Kapittel 8 Sluttbestemmelser"
(0 Endret ved lov 21 juni 2017 nr. 101 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2034).)

"§ 37. Ikrafttredelse og forholdet til eldre lovgivning"
"Loven gjelder for reguleringsanlegg som er utført med konsesjon etter tidligere lovgivning.
"

Disse nye lovtekstene ble brukt av Hydro (og Lyse) for å tilegne seg RSK rett før eierskapet skulle gå tilbake til staten og vertskommunene.



Hvordan Hydro og politikerne avskaffet heimfallsretten er i detalj dokumentert på de følgende to nettsidene:

https://www.heimfall.no/heimfallsvindelen/lovdom/lov.html
og
https://www.heimfall.no/heimfallsvindelen/kronologisk.html


Heimfall.no © 2025